Arbeiderpartiet og de andre regjeringsoartiene har det siste årene sakte men sikkert gjort det vanskeligere å være IAHP familer. Det har gjennom den siste tiden stadig kommet med nye erdringer som gjør det snart umulig å få pleiepenger. De instruerer NAV til å gjøre innskjerpinger som står i kontrast til det Stortinget har bestemt. De beskylder foreldre til IAHP barn om å ha fått urettmessige ytelser fra NAV og undergraver de goder vi gjennom mange år har bygget opp.
Evnen til å tenke klart, langsiktig og til å gi familier med handicapede barn
forutsigbare, gode og ikke minst økonomisk forutsigbare løsninger er
fraværende. De to statsråder opptrer med en arroganse og holdninger som vi som
foreldre skulle vært spart for. Tidligere Hekseminister, Bjarne Håkon Hansen,
hadde en helt annen tilnærming til saken, men det var muligens siden fordi hans
engasjement lå helt opptil sist Stortingsvalg? Vi skulle ønske å vite Bjurstrøm
og Strøm-Erichsens forklaring på hvorfor de går inn for å ikke gi foreldre
forutsigbare ordninger, der pleiepenger er en viktig del av pakken, når den er
1/3 av kostnaden sammenlignet med å oppbevare barna i kommunal regi? Ser de
konsekvensen av at de foreldre som tar på seg denne oppgaven med kommunal
omsorgslønn blir lønnstapere og at de heller ikke får pensjonsgivende inntekt?
Er dette Arbeiderpartiets måte å behandle familier som ufrivillig har havnet i
den situasjonen at de har fått hjerneskadde barn? Ja, det er dessverre det.
Hvor er den sosialistiske grunntanken? Fra AP sin egen hjemmeside klipper vi:
Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti, og vi bygger vår politikk på grunnverdiene frihet,
likhet og solidaritet.
Arbeiderpartiet ønsker en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor
menneskene er frie og likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår.
- Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende
evner og muligheter. - Like rettigheter og plikter for alle, og like muligheter
uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse. - Solidaritet med mennesker over hele verden, og med
kommende generasjoner
Det er fagre ord, men de gjelder ikke i det virkelige liv!
Om helsepolitikk skriver de:
Arbeiderpartiets helsepolitikk er historien om å dekke folks helsebehov – nå
og i fremtida. Flere pasienter og flere diagnoser behandles. Det som var
høyteknologiske tjenester for noen år siden, er i dag rutineoppgaver. Samtidig
får vi nye høyspesialiserte tjenester. Det krever en ny helsestruktur.
Vi skal desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. Slik skal vi
sikre alle likeverd og helhet i helsetjenesten. Arbeiderpartiet vil utjevne
sosiale helseforskjeller. Derfor tenker vi helse i alt vi gjør. Skole,
arbeidsliv og fritid er alle viktige folkehelsearenaer. Satsing på folkehelse
er satsing på fremtida.
Hovedpunktene er:
Redusere sosiale helseforskjeller
- Ventetiden skal reduseres
- Flere hender
- Pasienten i sentrum
- Helse i alt vi gjør
Alt dette høres bra ut, men gjør noe med det! Det blir bare prat, mens handlingslammelsen
brer om seg. Det eneste de klarer er å opprette nye utvalg og pløye flere milliarder
inn i rigide statlige ordninger som drukner i byråkrati og fagforenings konflikter.
Dette kommer det ikke verken god helse
eller handling ut av. Jeg har lyst å se
litt på noen av punktene i AP sitt helse manifest. Særlig punkt 3 og punkt 4.
3. Flere hender
Frem til 2060 er det behov for 120 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Skal vi klare disse
utfordringene må vi forsterke, forbedre og fornye offentlig sektor. Siden 2005
har vi økt antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren med over 16 000.
Det blir ikke flere leger, pleiere eller penger av å bruke kommersielle aktører i stedet for offentlige.
Det blir ikke nye leger og
sykepleiere av å flytte dem over til privat sektor. For stor bruk av private
vil tappe det offentlige for ressurser.
Vi står klare til å ta oss av barna våre selv. Vi står klare
til å avlaste ett anstrengt helsevesen. Hva blir vi møtt med? Avslag fra NAV om
betaling for den jobben vi gjør. Det verste er at det er velsignet av en
statsråd som på Stortingets talerstol understreker at disse familiene urettmessig
har fått ytelser fra NAV. Det er helt klart at den eneste muligheten AP ser er styrking av offentlig sektor. Det
må sikkert til, men hvorfor ikke også kunne ha flere tanker i hodet samtidig?
Foreldrene står klare til å hjelpe sine barn, til en langt lavere kostnad en
det offentlige klarer, og ned en kjærlighet, omtanke, innlevelse og intensitet
som det offentlige aldri vil kunne komme i nærheten av. Det er i barneloven
en rett for barn å vokse opp hjemme. Arbeiderpartiets statsråder og
politikere glemmer dette! En lov de selv har vert med på å vedta.
4. Pasienten i sentrum
Vi setter samhandlingsreformen ut i livet. Samhandlingsreformen handler om å sette pasienten i sentrum og tilpasse
systemene til pasienten, ikke omvendt. Derfor gjør vi konkrete tiltak for å
styrke samhandlingen i helsetjenesten, både internt i sykehusene og mellom
institusjoner og forvaltningsnivå.
Pasienten i sentrum betyr også å tilpasse helsetilbud. Den behandlingen folk trenger jevnlig skal de få nærmest
mulig der de bor. Den avanserte behandlingen folk trenger sjelden, aller helst
aldri, ved alvorlig sykdom skal gis ved toppspesialiserte sykehus. Vi vil
desentralisere det vi kan – og sentralisere det vi må.
Det handler om å sette pasienten i sentrum og tilpasse systemene rundt pasienten. Jo, var det bare
slik, men virkeligheten for oss som er der er en helt annen. Vi inviterer en
hvilke som helst statsråd eller politikker hjem til oss for å se hvordan dette virkelig
er i praksis.
Derfor gjør vi konkrete tiltak for å styrke samhandlingen i helsetjenesten, både internt i
sykehusene og mellom institusjoner og forvaltningsnivå. Dette er direkte
uriktig! Hvordan kan man si noe slikt når både Arbeidsminister Bjurstrøm og NAV
driver en heksejakt på foreldre som mottar pleiepenger for en oppgave de påtar
seg i fravær av en god statlig eller kommunal ordning?
Den behandling folk trenger skal de få der de bor. Våre barn bor hjemme. Kan de få behandlingen
nærmere en i sin egen stue?
Kjære foreldre til hjerneskadde barn. Det er lite håp for at den sittende regjeringen
vil få øynene opp for at våre barn har spesielle behov. Behov som vi som
foreldre kan gi dem, etter at vi er trenet til det hos IAHP. Det eneste som
trengs er velvilje til forutsigbarhet sosialt og økonomisk. Vi kan spare staten
for store beløp. Vi kan utføre oppgaver som staten ikke har kapasitet eller
kunnskap til. Vi kan gjøre det med kjærlighet til barna våre, langt utover det
en kan finne mellom kalde vegger i en institusjon. Det eneste som mangler er at
Arbeiderpartiet ser viktigheten og nytten av det arbeidet dere gjør og tar
konsekvensen av det og yter dere den lønn og andre rammebetingelser som dere
fortjener.